Svolvær, 6 Juli

Det regner, eller rettere, det yrer, den type nedbør som gjør man våt uten at du er klar over det til det er for sent. Heldigvis på denne gjestebrygge er det strøm, og da går vifteovnen for fullt.

4. juli i Nordskot ble det etterhvert bedre vær, og en sailbar vind, og da satt vi av gårde mot Svolvær sent på ettermiddag. Det ble en frustrerende seilas over Vestfjorden, finfin i et par timer, men etterhvert mindre vind til å både fylle seilene nok til å gi fremdrift samt hindre rullingen i havdønningene. Ja, ja, motoren er bra å ha! Akkurat idet vi rundet Hurtigrutekaien og inn til gjestehavn, kom en liten seilbåt ut fra den innerste plassen på den ytterste flytebrygge. Smokk. Begynner å bli både heldig og flink til å lure oss inn i luker som er i det minste laget. Flaksen fortsetter.

Formålet ved å komme til Svolvær var å videre-utforske området, ikke med båt, for vi har besøkt en del av Lofoten før, men med buss. Hvor mye kan man se i løpet av en dag? Jo, Andøya, som rager langt mot nord. Det ble en begivenhetsrik dag igår. Fra Svolvær 09:50, buss, ferge, buss, kaffe pause i Sortland, buss, Andenes, middag, buss, buss, buss, Svolvær 20:40.

Sortlands bygninger var stort sett malt i diverse sjatteringer av blå farver, noen mere vellykket enn andre, spør du meg, men opplagt gjort i en hensikt, som ingen kunne berette noe om. Kanskje var det ideen fra blåmalingens leverandør.

Terrenget, fjordene,  var bare overveldende, men viste ikke sin fulle prakt da det var overskyet og lyset var flatt. But never mind! En rik opplevelse lell. Det var variasjonen som slo meg sterkest. Rundt neste sving (av dem var det mange!) åpnet seg opp en ny terrengtype, høyt-ragende og forbausende grønne fjell, eller bygd med fiskebåt havn, eller strevende gårdsbruk, eller myr. Østsiden av Andøya var det mye myr, og et sted med torv-uttak. (Har ikke det vært noe om i media nylig?). Tristest kanskje var de mange forlatte små gårder.

I siste buss mot Andenes, ble det etterhvert færre passasjerer, til slutt to, en fransk jente og meg. Hennes forsøk å kommunisere med sjåføren, (hun ville ha hjelp til å finne sine venner i byen), mest på Engelsk, var morsom, da hun var lav-meldt til det uhørlige, mens hans fremmedspråk var høy stemme og gjentagelser av nokkelord. Jeg flyttet frem og ble tolk. Ja, jeg kunne huske noen Franske ord. Vel i Andenes, var Olav-sjåføren, (vi kalle ham det, og han var fra nabobygd), var i høylytt samtale med flere av lokal befolkning, delvis synlig, i et, til slutt vellykket forsøk å få jenta til riktig hus. Da seansen var over, spurte jeg Olav om retur-bussen. Jo, den skulle han kjøre, på «vestsia» av øya, noe tidligere enn den som var antagelig den riktige, tilbake på samme vei som vi kom. Jatakk, gjerne! Klokken 16. Presis. På stoppested der. OK!

Restaurant «Fengselet», rett vsa buss stasjonen, (en litt større, hullete grusbelagt tomt) åpnet beleilig, og der ble det konsumert deres spesialitet, fiskesuppe. Meget smakfullt. En liten spasertur rundt byen, i dårligere vær, var det tid til, før jeg og en pratsom gutt stilte opp i buss-skuret, før Olavs buss kom, med vind og regn i hekken. Gutten og Olav pratet i vei, inntil neste bygd, da gutten steg av, og da hadde jeg bussen, og herligvis Olav, til meg selv. Han var guide. Og hadde en kompis på Kongsberg. Og fortalt. Og stoppet bussen flere ganger for at jeg kunne stige ut og se bedre. Han brydde seg ikke om været! Snakk om flaks. Jeg tror vi hadde like mye glede begge to. Utrolig minnerikt. Og så ordnet han, på mobilen, at jeg skulle ta andre busser enn planlagt på veien tilbake, på andre veier, slik at jeg skulle ha mest glede av turen. Snakk om service!  Glemmer det, og ham, aldri!

Ankom Svolvær igjen litt tidligere enn opprinnelig plan, helt stappa-fullt av inntrykk, og dessverre ingen brukbare bilder. Køy. Sov.

Idag en innedag. Litt vedlikehold, og lekkasje-vokting. Ingen så langt, har jeg kanskje vunnet?. Og proviantering. Tilbake til Nordskot imorgen, for en gangs skyld med vinden spådd i ryggen.

Alls well

Én tanke om “Svolvær, 6 Juli”

  1. Du skriver så fantastisk levende, nesten som å være med på turen😊
    Fortsett med det, og god tur videre☀️💨🐝

    Tusen takk!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..