Loch Lochy, ved Gairlochy.

Litt morgonsol gjennom tåkedottene idag, tidlig. 11 grader ute, 13 grader inne før varmeapparatet gjør kosen. 

Idag, lørdag, blir siste dag i Canalen. Ned de siste slussene til Carpach, ved Fort William. Vi har ikke vært heldig med været akkurat, for det meste skyet og SV bris, (og da ikke noe seiling), og regnværstidene har vi stort sett vært fortøyet et rolig sted.

The Great Glen, med Loch Ness, Loch Oich og Loch Lochy, (hvor vi er nå), er en meget imponerende dal, med høye fjell på begge sider, skogskledd opp til et visst nivå, og grønn og glatt deretter. Ikke rart at fjellene er grønne, de er i tåken meste parten av tiden!  Vannet i loch’ene er mørkt, litt brun og klar, og selvfølgelig hutrende kaldt. Ingen bade-oppmuntring!  

Jeg var litt forbauset over at det var så få båter, men da kanskje fordi skoleferie ikke er begynnt ennå. De fleste båter er leie-motorbåter. Tok ikke lang tid før man kunne kjenne typen igjen. Alle har mange blå eller svarte fendere hele veien rundt, hengt opp i kjetting. Kotymen om å ta inn fender under marsj er da opphevet. Vi fulgte. Farten i Canalen er begrenset til 5 knop, motorbåtene klarer ikke noe særlig mer, og vi så kun en Rib eller to ute i loch’ene som kunne gå fortere, og da er køkjøring i selve kanalene ikke noe stress. 

Sammenligning med Gøtakanal er ikke gunstig for Caledonian. Av en Engelsk ektepar i Morning Star, be vi oppmuntret til å leve etter Scottish Time. Ting skjer når de skjer, kanskje «om ti minutter», og lunsjpausen er en laaang time. Planlegging er da vanskeliggjort. Kaller man opp på VHF kanal 74, etter skjema, hører man sprakende og vanskelig-forståelig Skotsk, selvfølgelig, men frustrerende. Mannskap på de fleste steder var meget vennlige og hjelpsomme hvis man hadde behov, og de som styrte broene var raske. (Dog ikke de som var på hovedveien A82, da måtte båttraffik pent vente, helt forståelig.) 

Oppoverbakken i selve slussene var tildels spennende, særlig hvis man var først inne med en leiebåt på andre siden. Vannmengden som ble sluppet inn forårsaket bra hvirvler, og ikke alle hadde tau-teknikken inne. Mye skrik og skral. Tilleggs utfordring ved 5-slusser Fort Augustus var at slusskantene var fullt av forover-lente, ivrige turist-tilskuer. Tau-trekkeren oppa kanten, Margaret, fikk dårlig plass, og måtte bruke sin sjarmerende Australsk. Nedoverbakke-slussene er lettere, men vi venter mange tilskuere ved «Neptune’s Staircase», 6 slusser på rad. Det er lørdag, og det er oppholdsvær. Populært turist-skueplass etter sigende.

Turen har vært rolig, med lite vind, og vi har tatt oss god tid. En dag ved en liten brygge av og til, R&R nytelse, litt vandring i land. Urquhart Castle ruinene var høydepunkt. Den solskinns formiddagen var trollsk. Idag ned til sjønivå igjen. Benyttelse av fasilitetene, før ferden går ute i saltvann, tidevannsforskjellene og sterke strømmer. Spennende. 

Alt vel. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..