Fra Stekkavik til Kalvasund til Lammavågen

Fra Stekkavik, like nord for Tørvikbygd, putret vi forbi Vikingnes og rundt til Røyrvik, der Kari og Gilbert har «hytte».

På veien, var det en nokså uvanlig syn: Høyspent vedikeholds-arbeid, to gul-kledd og hjelmetede karer i en liten vogn, hengende fra en av kablene, 60 meter over vannflaten. De svevde gradvis lenger og lenger ut mot midtfjords, inntil jeg mistet dem av synet. (Bildet tatt med maks zoomlinse).

DSCF1605.jpg

Rørvik ja. «Gråuren» ble bygget i 1928, og diverse medlemmer av familien har kunnet nyte en ferieparadis opp gjennom årene. Andre i slekten også har sommersted der. Nydelig dag i Hardanger, stille vann og strålende solskinn, og folk nøt tilværelsen i solskinn eller skygge, alt ettersom. Kaien, av grov sten fra langt tilbake og litt påvirket av årevis av høst stormer, så ikke særlig båt-innbydende ut, og Kari svømt ut til båten og geleidet oss, dykkenes, til et «snill»-sten sted, passe dypt ved å agere dybdemåler. Det var meget hyggelig å være tilbake til «Stranden» og også hilse på Ingrid, Lise og Steffen. Andre i familien var ute i jollen for å fiske makrell. Resultat uviss. Besøk måtte avbrytes i all hast da en laksefiske arbeidsbåt lagde store nok bølger at det var uforsvarlig å forbli fortøyd mot de grove stenene.

Like etter at vi dro, kom solgangsbris, nesten som bestilt, og vi kunne seile ut fjorden i passe bra fart inntil rundt Varaldsøy, da vinden var rett imot. Ikke noe videre seiling inntil en naturhavn, Kalvasund, på øya utenfor Rosendal, (Plan A, som så ut til å være fremdeles havnetett). Fire seilbåter ankret opp i en idyllisk og stor nok plass.

Morgenbad, i nesten-20-graders vann (!!), og videre sørover igjen, i vindstil, overskyet og gradvis oppklarende, for motor. Forbi Stords offshore-industri område. Meget imponerende å se såpass mange, store konstruksjoner under bygging. I fjorden utenfor «lekte» en kjempe flytekran med vedlikehold av en «jacket».

DSCF1608.jpg

Kun den ene gjorde noe nyttig. Artig å se at de to kranene måtte svinge synkront i omvendte retninger, for å holde balansen i fartøyet sannsynligvis.

Så til Lammevågen, (59 38,8N 005 24,1E), en større ankringsplass med noen få hytter i skogkanten. Meget godt beskyttet mot vind fra alle kanter skulle jeg tro. To heire, (hegre?), som tålmodige naboer. Det er utrolig hvor lenge de står helt urørlig, for det plutselig piles.

Himmelen blir gradvis fyllt med store tordenskyer, ikke akkurat over her heldigvis, men jeg tror jeg setter opp cockpit teltet.

Alls well.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..