Hardangerfjord er STOR. Det tok tre dager, og vi startet ikke ved innløpet en gang! Fra Rosendal, overskyet, ble det gradvis lettere og det kom litt vind. Genakker ute og deilig stillhet. Det ble seil mesteparten av veien frem til Norheimsund, i fin solskinn. Kari og Ida tok snarturen fra hytten i Strandebarm og vi hadde en fin ettermiddag og kveld sammen. Jeg dro fra Norheimsunds travelhet for å finne en stille ankringsplass for natten.
Idag var det seilevind i ryggen nesten hele veien til Ulvik. Flotte seile-forhold til å begynne med, og etterhvert med strålende solskinn.
Forbi Ålvik kom «Balmoral» forbi, og konkurrert med smelteverk i å spy ut røyk. Disse cruiseskip, en av de bedre, må få renset eksosen.
Og så var det bruen, Hardangerbru. Elegant og utrolig stor. «Balmoral» under, som gir størrelse-perspektiv. Man ser ikke biler, kun busser og lastebiler er store nok, men en H-D motorsykkel hørte man!
Vinden døde hen like før vi kom til Ulvik, og jeg var blitt så varm av all den deilige sol, at jeg tok fordel av null fart og tok en dukkert, (19,5 grader i vannet). Første i år. At det går an!
Ulvik er et praktfullt sted, (dårlig bildekvalitet), en stor lagune med vakre omgivelser, med plass til mange. Til og med et sjøfly landet og fortøyd utenfor hotellet. Nå ikveld har det skyet til, og er blitt plutselig kjøligere. Skyene blir antageligvis langt nedover fjellsidene imorgen tidlig. Vi får se.
Nok en lang seiledag idag, heldig meg! Det er meldt litt motvind imorgen for turen tilbake sørover, så det blir nok motor igjen.
Alls well.