Varierte forhold på vei hit igår. Først overskyet og litt dryppregn, så oppklaring, og så TÅKE, akkurat idet vi passert Store Bloksen. Sikt inn i den grå veggen var nede i under hundre meter, men ved mastetoppen var det klart. Full konsentrasjon, lanterner på, radar-echo utstyr på, AIS på. Generelt sett, er motorbåter uten AIS, med seilbåter og alt av nytte-fartøyer har. Altså, flere motorbåter dukket plutselig opp ut av grøten, noen i alt for høy fart i min mening. Ved to stk , måtte jeg foreta en brå unnamanøver. Ekkelt! Det begynt å klarne opp idet vi kom til Haugesunds yttre, og der var det flere båter som gikk litt frem og tilbake og ventet på at tåken skulle lette. De ville høre hvordan det var ute i havet. 

Bilde av tåken ble mislykket!

Altså Haugesund, og Forbundet Kystens Stevne 2018. Nå dette er skrevet, kl 9, siger det inn den ene gamle fartøy etter den andre, og er litt stuss, da overnattings båter ikke har forlatt kaiplassene ennå. Det blir nok lettere kaotisk til å begynne med, men det blir orden til slutt. Over hundre er påmeldt, og da blir det fullt og folksomt. En armada kommer nordfra, og en fra sør. Det blir artig. Må snart finne meg en utsiktsplass.

Alls well

Stekkavik: 60 18,7N 006 10,1E

Det jeg hadde ventet av storinnrykk av motorbåter til Ulvik skjedde ikke. Ikke en enste en hadde tatt turen fra Norheimsund. For langt kanskje? Fasilitetene var ikke noe å skryte av heller. Kanskje visste de det.

Men kinesere! Der var det mange av. Så tidlig som 06:45 var en skravlende gjeng nede på flytebryggen, litt ustø og engstelig, og brukte Josin som bakgrunn for fotografering. Èn klatret til og med opp på Josin, og var nokså forundret da jeg stakk hodet opp av luken og sa Good Morning. Jakketyjakketyjakk. BukkogBukkogBukk. Tenner en sigarett og forsvinner. Ah well. It takes all sorts to make a world! To store turistbusser senere var de vekke allesammen.

Det var en grå dag da vi dro fra Ulvik, med nesten ikke vind, imot selvfølgelig, men skyene løste seg gradvis opp og det ble en brukbar motor-dag. Først til Granvin, inn i en smal fjordarm litt vest fra Ulvik, bare for å ta en titt. Gjestebryggen, med skilt som erklærte det, var kun en plass stor, men siden Josin var den eneste seilbåt i havnen, passet det bra. Etter størrelsen av pullert å dømme, samt ubrukte jernbane skinner, har det vært en viktig havn tidligere.

Jeg tok en vandre-runde. Alle hus ved havnen var eldre, og sannsynligvis nå feriehus. Bolig hus var på den andre siden av dalen bak en svær treforedlings bedrift. Stedets arbeidsplass sannsynligvis. Stille. Ikke et menneske å se. Men så var det disse to trær:

Merkelig. Den ene ser ut som en kjempe fugl som ruger. Tett. Ikke lett å komme innunder.

Så sørover igjen. Under den imponerende Hardangerbru og videre, videre, videre. Tilbake til Norheimsund. Fremdeles kjokka full av cabin cruiser. Rundt til diesel bryggen. Der var en stor en fortøyet, stenging for adgang. Fant eieren. Pærefull. Ikke det minste interessert i problemstillingen. Klarte etterhvert, med hjelp av mere edruelige folk, å tau-flytte den såpass at diesel slangen rakk Josin såvidt. Så, med full tank igjen, forlot vi Norheimsund for et stillere sted. Fant Stekkavik, en perle av en naturhavn, med gamle fortøyningsringer som bevis for at det har ofte vært benyttet i gamle dager.

Våknet tidlig idag til en misty, moisty morning, disig i solen, og null vind. Eneste naboer er tjeld, heire og svaner. Praktfullt! Klart vann, hvor anker og dens kjetting var tydelig. Har benyttet anledning til å inspisere bunnen av båten, (ikledd våtdrakt, ja), og den er helt ren!  Kanskje vannet har holdt såpass lav temperatur at ingenting har festet seg. Propellen like blank. Det finnes da kompensasjoner i varierende værforhold! Benytter solskinn og varmen til å få luftet ut madrassen, puter osv. Videre sørover kanskje senere. Livet er ganske bra idag!

Alls veryWell!

Hardangerfjord er STOR. Det tok tre dager, og vi startet ikke ved innløpet en gang! Fra Rosendal, overskyet, ble det gradvis lettere og det kom litt vind. Genakker ute og deilig stillhet. Det ble seil mesteparten av veien frem til Norheimsund, i fin solskinn. Kari og Ida tok snarturen fra hytten i Strandebarm og vi hadde en fin ettermiddag og kveld sammen. Jeg dro fra Norheimsunds travelhet for å finne en stille ankringsplass for natten.

Idag var det seilevind i ryggen nesten hele veien til Ulvik. Flotte seile-forhold til å begynne med, og etterhvert med strålende solskinn.

Forbi Ålvik kom «Balmoral» forbi, og konkurrert med smelteverk i å spy ut røyk. Disse cruiseskip, en av de bedre, må få renset eksosen.

Og så var det bruen, Hardangerbru. Elegant og utrolig stor. «Balmoral» under, som gir størrelse-perspektiv. Man ser ikke biler, kun busser og lastebiler er store nok, men en H-D motorsykkel hørte man!

Vinden døde hen like før vi kom til Ulvik, og jeg var blitt så varm av all den deilige sol, at jeg tok fordel av null fart og tok en dukkert, (19,5 grader i vannet). Første i år. At det går an!

Ulvik er et praktfullt sted, (dårlig bildekvalitet), en stor lagune med vakre omgivelser, med plass til mange. Til og med et sjøfly landet og fortøyd utenfor hotellet.  Nå ikveld har det skyet til, og er blitt plutselig kjøligere. Skyene blir antageligvis langt nedover fjellsidene imorgen tidlig. Vi får se.

Nok en lang seiledag idag, heldig meg! Det er meldt litt motvind imorgen for turen tilbake sørover, så det blir nok motor igjen.

Alls well.

59 59,2N 006 00,2E

Av og til er det en fordel å være liten, (relativt sett). Rosendal er opplagt et meget populært sted, særlig for mange store motorbåter, og en del store seilbåter. På avstand så det fint ut: Jo nærmere vi kom, jo mindre plass så det ut å være. båter lå utenpå utenpå og ikke en ledig plass å se. Men, hvis en seilbåt og en motorbåt fjernet deres gummibåter, var det akkurat plass til Josin innimellom, på hjørnet. Skeptiske brygge-folk prøvd å skremme meg med beskjed om hindringer under vann, men vannet er såpass klart ennå at det var ikke noe problem, og ble etterhvert forbauset, og til og med tok imot tau. Alle fender i bruk. Trygt!

Altså idag, en seiledag, en laaaang seiledag, etterhvert i strålende solskinn og akkurat passe vind til å fylle genakkeren og få topp marsjfart. Herlig! Hele veien fra Sotrabru til enden av Bjørnefjorden, der det ble ganske smalt i Lukksund, og det var fornuftig å ta inn seilet. Etter Lukksund var det ikke mer vind, og motoren måtte ta oss resten av veien.

Stort oppslag ved betalings automat: «Åse Kleveland, idag, kl 19.». -Slapp av, sa en i køen, det er utsolgt! Søren. Det kunne ha vært noe! Kanskje det er derfor havnen er så overfyllt. Jaja, gleden av å hatt en så fin seiledag kan nytes i stedet.

Og det er fremdeles jordbær igjen.

Alls well

PS: Forresten. Etter å ha publisert en bloggpost, ser det ut til at det publiseres flere, altså de som er sendt tidligere. Er det sant, dere mottagere?

En fin dag for vask og stell. Delte vaskemaskin med en Sveitser, hyggelig prat mens vi ventet på at klær skulle slutte å rotere. Solskinns-tørk er best. Anledning til å lufte/tørke alle andre ting som har blitt fuktig pga dårlig vær tidligere.

Veien fra denne siden av havnen og rund til fasilitetene går gjennom Viksund Båtbyggeris område. Der ligger flere skrog-støpeformer, som er inntatt av måker. Det er unger-ute-av-rede tid og foreldre er hissige til å forsvare avkom og driver med stup-bombing, med skrik, av forbipasserende. OK, inntil de slipper guano-bomber samtidig. Uforskammet. Har ikke paraply ombord, da det skal bringer de verste uhell.

Fin liten NW bris meldt for imorgen. Da seiler vi sørover, kanskje til Hardanger. Tar det rolig i hvert fall.

Alls Well

PS. Fikk ikke sent denne igår. Da kommer det forhåpentlig idag.

Du vet, det er en by vesten for de fleste her i landet, faktisk en storby, der det sies at det regner alltid, men idag, idag mine venner, Bergen har gjort alle våt historier til skamme. Det er varmt her. Meget. Iskrem selges og spises over lav, bedryppete sko. Øl, sikkert kaldt, inntas i store mengde på fortausbuler. Og det er også store mengde mennesker her. Tre kjempe cruiseship samtidig. Alle nasjonaliteter og språk. Kun de fra varmere land synes å trives i varmen.

Jeg? Jeg fortøyet utenfor Maritim Båtutstyr tidlig på dagen for å se om de kunne få gjort noe med TV’en. Etter det putret vi rundt til sentrum, med kun to mål: Ett var å kjøpe fersk fisk. Gjort. Piggvar filet og krabbeklør. To var å få kjøpt Te. Ja, TE, uten tilsetningstoffer. Fem steder, den neste anbefalt varmt av den forrige, men ingen TE. Altså, masse forskjellige te, med ekstra smak, men ingenting som kunne tilfredstille denne ikke-så-kresen TE-drikker.

Kanskje er TE å få lenger sør i landet. Vi få se.

Det slo meg. Første gang jeg var her, var det også en klar, stille, solskinns lørdag, men med drastisk mindre folk omkring enn idag, var jeg som nybakt graduate, ivrig til å reise på tommeltotten, og bese Scandinavia, før jeg måtte i militærtjeneste. Hadde faktisk planlagt dette for jeg møtte Grete, så alt var nå i en ekstra skarpt lys. Reiste fra Newcastle med dampskip Leda, i tett tåke, (hvordan kunne de finne veien uten GPS?), og ankom Bergen på en sånn solskinns dag. Ikke rart at jeg ble frelst. Ja, det var i 1956. Long time ago. Et helt liv imellom nesten.

Men nå, akkurat nå, har vi fortrukket, fra en overbefolket og stressomt By,  til Strusshavn, (uten stress), kjent fra flere tidligere besøk, men nå ganske så båt-full, de fleste plasser raftet opp dobbelt. Og det er bare halvparten av havnen, kamera har ikke en vid-vinkel nok. Alle mannskap slapper av i solen, og det begynner så smått å bli cocktail time.

Jeg nyter varmen. Faktisk startet jeg dagen kl 5, i kun 10 varmegrader, i full mundur, med stillongs og det hele. Midt på formiddagen gikk det over i shorts. Velbekomme!! Jippee!

Må det fortsette med sommer, også der jeg er!

Alls well